Fest i hytten

Lørdag hadde vi innflyttingsfest i "hytten" vår. Eller, fest og fest... Det var vel mer et "besøk". Vi hadde invitert legene og personalet fra jobb innom på litt tapasaktig mat og drikke med og uten alkohol. Det ble et blikk inn i fremtiden, til fester der 40-50 åringene styrer. Hyggelig, men dempet. Ikke for høy musikk, ikke for mye drikke, og litt avmålt konversasjon.

Vi synes likevel det var veldig hyggelig å ha noen på besøk igjen - og alle var veldig fornøyd med initiativet. Det var også fint å bli mer kjent med de fra jobb, selv om det er vanskelig å holde samtalen utenom jobb og medisin.
Maten var god, Camilla fikk mye skryt, og ingen trodde spesielt på at Thomas hadde bidratt noe særlig. Det tok Thomas egentlig som et kompliment.

Klisjéer fra Brønnøysund

Klisjé 1: Fiskebåt og fjell i solnedgang.

Brønnøysund er på mange måter vakrere enn Bodø. Bodø har mer dramatisk natur, men Brønnøysund by er ikke så stygg som Bodø, og gir mer en landsbyhygge-atmosfære. Også kan man føle seg helt alene ute i naturen rett utenfor byen.

Thomas tenkte han skulle ta noen bilder av Nordland. Det største problemet som ikke er løst enda, er egentlig å finne ut av hvordan man tar klisjéfrie bilder av vakker natur... Kanskje det ikke er mulig? Kanskje alle naturbilder er dømt å ende opp som postkort? Vakkert er det i hvert fall i virkeligheten, og alle stedene her ligger i en tre minutters radius i bil fra Brønnøysund sentrum.

Klisjé 2: Fiskebåt i solnedgang.
Torghatten i bakgrunnen.

Klisjé 3: Fyr i skumring.

Turnuslegene på tur til Mosjøen

Fru Haugans Hotell ligger vakkert til nede ved idylliske Sjøgaten i Mosjøen.
Resten av byen er knapt så vakker.

På tur til Mosjøen. Mosjøen ligger 2-3 timer i bil nord-øst for Brønnøysund. Det er egentlig ikke så langt, i luftlinje, men kronglete og dårlige veier tar sin tid. Etter en stund på smale kjerreveier, og vedvarende grisgrendt bebyggelse, måtte vi stoppe for å forsikre oss om at vi virkelig var på en av hovedveiene i Nordland. Det var vi.

I mosjøen var det organisert kurs for turnuslegene i Helgeland (som er den søndre del av Nordland). Det var godt å komme seg litt bort fra Brønnøysund. Vi pustet friere etter vi la byen vår bak oss. Man blir litt klaustrofobisk av et sted som er så lite at man alltid er omgitt av sine pasienter, og at man alltid er "lege". I Mosjøen kunne vi endelig møte likesinnede, og snakke fritt.

Vi bodde på Fru Haugans Hotel, som er en del av "De Historiske Hotel og Spisesteder" hvor mange spennende steder i Norge er samlet. Pent hotell, og en veldig god restaurant. Vi fikk en deilig og etterlengtet treretters middag, og fortsatte i baren etterpå - noen av oss lengre enn andre...

Delamain Pale & Dry, Thomas og Are

Dagen etter var kurset med tegning og fortelling fra turnuslegene om deres turnussted. Det er eksotisk å høre om legekontor ute på øyene, hvor man har tre kontorbygg, ett på hver øy, og en dag på hvert kontor. Legevakten foregår på legebåt, som møter pasientene på kaien. 3-4 pasienter om dagen. Brønnøysund blir rene storbyen i forhold.

Men Mosjøen var enda større enn Brønnøysund, så senere på dagen det ble litt shopping, og besøk til storbyfasiliteter som Dolly Dimple's, før vår trofaste Peugeot tok oss tilbake til Brønnøysund.

Arkitektur i Nordland

Her har man virkelig lagt arbeid i monteringen

Bodø kan vel neppe kalles for spennende, sånn rent arkitektonisk. Ikke bare det, men huseierne synes ikke bry seg nevneverdig om å holde husene sine pene. Masse halvdårlige løsninger og halvferdige prosjekter, gjerdet som falt sammen i forfjor og båten i hagen kan man bruke til å samle dritt under. Det er underlig at man bor i så flotte omgivelser, og lar byen ligne en kvise på Nordlands rumpe.

Likevel er det motbydelig tiltrekkende å gå rundt å bli overrasket over hva folk lar passere i sin egen hage. Bodø by er enda en grunn til å benytte seg av naturen i Nordland :-)

Velkommen til Brønnøysund

Likevel, når man har bodd her en stund, blir man nesten immun, og synes byen er OK. Håper ikke stilsmaken vår har tatt varig skade.

Eternittplater er populært

Brønnøysund

Brønnøysund i blikkstille solnedgang

like ved huset vårt

Så var Bodø overstått. Et år gått allerede. Nå har vi flyttet til Brønnøysund, 100km sør for Bodø, men frmdeles 10km nord for Trondheim! I det minste har vi kommet oss like sør for polarsirkelen! Flyyting er alltid et styr, men det gikk rimelig greit, siden Camilla kunne hjelpe å organisere Thomas' kaos. Camilla hadde vunnet billett med Hurtigruten gjennom iherdig trening på SATS, så vi reiste sjøveien med bilen til Brønnøysund, med full kost og losji. Flott og stille vær var det også.

Camilla og Thomas i sporet

Leiligheten i Brønnøysund var så som så til å begynne med. Camilla ble litt trist, og synes den lignet en speiderhytte, med trepaneler overalt, på vegger og tak. Etterhvert som vi fikk på plass våre egne møbler og ting, så ble den ikke så verst. Nå har vi det ganske hyggelig der.

Camilla foreviger Thomas på topptur

Brønnøysund viste seg ellers fra sin beste side da vi kom, og det har vært for det meste sol og flott vær her oppe. Det er ikke så stort her, men vi har funnet én café som er hyggelig, og som ligger helt nede ved sjøen, så man kan se fiskebåtene, og se hurtigruta passere. Det er ikke så mange butikker her, og kinoen holder til i et provisorisk rom på Rådhuset og har visning hver søndag... Så vi har blitt veldig sporty her oppe. Vi får trent en masse på Brygga Trimsenter (tidl. Bjørns Helsestudio) og vært mye ute i fjellet. Frisk, norsk ungdom, rett og slett.

Røst

Man Må se litt av Nord-Norge når man først er her. Så denne helgen ble det spontantur til Røst. Røst er en øy ytterst i Lofoten. Lofoten er en halvøy av steile fjell som stuper ned i havet, og alle øyene rundt er bratte og høye. Men ikke Røst. Røst er flatere enn Danmark.

Fisker og skipper Roald

Det store på vår lille Røstferie var Båtturen med fiskebåten Inger Helen til Roald og Kari. Roald var gammel fisker, og Kari var lærerinde som kom til Røst da hun var ung, ble forelsket og ble boende. De tok oss med til Skomvær fyr. På veien passerer vi trenykene. På fyret går vi i land og har lunsj og bursdag for Jorunn, før vi tar båten lengre utaskjærs for å fiske. Christoffer ble nok mest fornøyd.

Kari viser rundt og forteller på Skumvær fyr

Christopher var fornøyd med fangsten

Vel tilbake på Røst Bryggehotell, får vi servert fangsten vår til middag, før vi plasserer oss i den vedfyrte badestampen hvor, bare for å gjøre alt perfekt, nordlyset danser over oss, selv om det bare er begynnelsen av september.

Jorunn og Christopher i badestampen under Nordlyset

Dagen etter var vi lett reduserte, etter en tur på den (eneste) lokale puben. De hadde live-musikk som nok jobbet på danskebåten resten av året. Neste dag ble vi, litt slitne, kjørt på en liten sightseeing tur av hotelleierinnen, da hun likevel skulle samme veien. Det var ikke så mange turister der, og eierinnen bet seg merke i at vi feiret bursdagen til Jorunn. Etterpå satte hun oss av så vi kunne gå innover midten av øya, og bestige Røsts høyeste punkt. Vi var reduserte, men vi klarte det. Det var 11 m.o.h.

På kvelden fløy Cato Air oss trygt hjem til Bodø, uten noen økse-episoder.

Cato Air på Røsts lille flyplass

Paris Paris

Ferie til Paris. Thomas hadde skjønt det måtte gjøres noe drastisk snart. Vi var i Paris på vår første ferie like etter vi hadde funnet sammen, så Paris var vel den rette plassen nå også... Thomas kom ned noen timer før Camilla til den store byen, så han hadde noen timer til sitt hemmelige ærend. Ringen.

Senere, på broen de kysset første gang de var i Paris, gikk Thomas ned på kne.