Røst

Man Må se litt av Nord-Norge når man først er her. Så denne helgen ble det spontantur til Røst. Røst er en øy ytterst i Lofoten. Lofoten er en halvøy av steile fjell som stuper ned i havet, og alle øyene rundt er bratte og høye. Men ikke Røst. Røst er flatere enn Danmark.

Fisker og skipper Roald

Det store på vår lille Røstferie var Båtturen med fiskebåten Inger Helen til Roald og Kari. Roald var gammel fisker, og Kari var lærerinde som kom til Røst da hun var ung, ble forelsket og ble boende. De tok oss med til Skomvær fyr. På veien passerer vi trenykene. På fyret går vi i land og har lunsj og bursdag for Jorunn, før vi tar båten lengre utaskjærs for å fiske. Christoffer ble nok mest fornøyd.

Kari viser rundt og forteller på Skumvær fyr

Christopher var fornøyd med fangsten

Vel tilbake på Røst Bryggehotell, får vi servert fangsten vår til middag, før vi plasserer oss i den vedfyrte badestampen hvor, bare for å gjøre alt perfekt, nordlyset danser over oss, selv om det bare er begynnelsen av september.

Jorunn og Christopher i badestampen under Nordlyset

Dagen etter var vi lett reduserte, etter en tur på den (eneste) lokale puben. De hadde live-musikk som nok jobbet på danskebåten resten av året. Neste dag ble vi, litt slitne, kjørt på en liten sightseeing tur av hotelleierinnen, da hun likevel skulle samme veien. Det var ikke så mange turister der, og eierinnen bet seg merke i at vi feiret bursdagen til Jorunn. Etterpå satte hun oss av så vi kunne gå innover midten av øya, og bestige Røsts høyeste punkt. Vi var reduserte, men vi klarte det. Det var 11 m.o.h.

På kvelden fløy Cato Air oss trygt hjem til Bodø, uten noen økse-episoder.

Cato Air på Røsts lille flyplass

Paris Paris

Ferie til Paris. Thomas hadde skjønt det måtte gjøres noe drastisk snart. Vi var i Paris på vår første ferie like etter vi hadde funnet sammen, så Paris var vel den rette plassen nå også... Thomas kom ned noen timer før Camilla til den store byen, så han hadde noen timer til sitt hemmelige ærend. Ringen.

Senere, på broen de kysset første gang de var i Paris, gikk Thomas ned på kne.

Snø

Camilla poserer med bilen foran huset vårt i Kongens gate.

Plutselig kom snøen - i begynnelsen av oktober. Det var voldsomt, som det meste av været i Nord-Norge. Det var gøy med ordentlig snø igjen! Den lå noen dager, og var nok til et par skiturer. Men så forsvant den med regnet igjen. De sier det er sånn. Bodø ligger for nærme kysten og Golfstrømmen, så temperaturene svinger rundt null det meste av vinteren. Men bare litt inn i landet legger snøen seg snart ordentlig for vinteren. Det er godt vi har bil.

Thomas måker med Rajo

Morfar

Mens vi var i Portugal, døde min morfar. Han hadde vært syk siden jul. Men til jul følte han seg frisk, men med litt hoste. Det var strupekreft. Langsomt ble han svakere og tynnere, og da man fant spredning til lungene, skjønte alle at nå var festen over. Morfar holdt humøret og stilen til det siste, og heldigvis fikk han dø til slutt. Jeg kommer til å savne ham mye - men han har også gitt meg mange gode minner og leveregler og sunn fornuft.


Jeg satt og snakket med ham i julen, og synes lyset var så flott, så jeg hentet kameraet og tok noen bilder av ham. Det ble jeg enda mer glad for da ting gikk som de gjorde etter jul. Bildene ble flotte, og morfar hviler under blodbøken mine oldeforeldre plantet på kirkegården i Stavanger.

Lisboa

Litt sommerferie! Vi hadde en kort, men deilig ferie til Lisboa i august! Utrolig hyggelig by, hvor vi likte atmosfæren med de små skjeve og slitte husene, de trange gatene og de hyggelige menneskene.





Vi vandret mest rundt i Alfama og Barrio Alto. Alfama var hyggelig å vandre rundt i om dagen. Få turister, mest lokale, som bodde der og hang der. Og endel spennende og merkelige butikker. Barrio Alto var dødt - om dagen. Om natten løftet det ene jerngitteret seg etter det andre, for å avsløre enda en bitte liten bar. Og sammen med barene kom menneskene. Hver dag var en lørdag i Barrio Alto.

Et turistbilde utenfor den beste portvinbaren, Alfaia, i Rua Diáro de Noticias.
Pedro Marques solgte oss masse god portvin og Jamón Iberico.

Aliapapa, tunisisk restaurant i Barrio Alto

Aktiv Ferie

Når været er fint, er det aktiv fritid. Vi har prøvd å komme oss ut i naturen mest mulig, og da midnattsolen herjet, hadde man masser av tid etter jobb. Ut på tur i fire/fem tiden på ettermiddagen, finne en topp å bestige, ta et par skrytebilder, og komme ned igjen ved elleve/tolv tiden på natten. Og solen er fremdeles på himmelen! I april og mai var det OK, men i juni og juli hadde vi nesten mistet troen på sommeren her oppe. Mens resten av Europa badet i sol og varme med den beste sommeren på 30 år, hadde vi 12-14 grader og skyer og regn... Heldigvis kom august. August var fantastisk! Sol og varmt og fremdeles lyst det meste av døgnet. Masser av tid til aktiv fritid.

Her er vi på vei ned Skautuva rundt midnatt

på Thomas' bursdag 1. juni, med Kjerringøy i bakgrunnen.

På vei opp Børtind. Toppen var litt bratt.

Men utsikten var verdt det. Kristina, Kjetil og Thomas.

Camilla og Rajo på Steigtind, med Landegode i bakgrunnen

Camilla på toppen av PerKalsatind

Første Post

Blogge... Tja, det kan man vel, når man nå har flyttet så langt bort fra alle, og det har begynt å bli mørkt og kaldt her oppe i nord - OK, det har vært mørkt og kaldt ganske lenge her nå...

Her på vår lille blog skal vi prøve å poste noen höjdare fra tiden vi har hatt her oppe, litt fra reiser, og nok litt fra bryllupet som er under oppseiling. Det meste med litt bilder til. Så bloggen blir et forsøk på å holde kontakten og dele opplevelser med alle vi kjenner sørover.